Siden vi har visning av Down by Law nå på tirsdag 27. oktober, så såg jeg nylig Jim Jarmusch sin debutfilm Stranger than Paradise (hvis man ikke teller med eksamensfilmen Permanent Vacation). Stranger than Paradise er en sort-hvitt komedie som kom ut i 1984, og er en utvidelse av en kortfilm Jarmusch lagde i 1982 med samme navn (som nå heter The New World). Filmen vant Caméra d'Or i Cannes for beste debutfilm.
Filmen er sentrert rundt Willie (spilt av John Lurie, som også spiller i Down by Law). Han er en ung ungarsk mann som flyttet til New York for rundt 10 år siden. Willie er en slask som ikke har gjort noe med livet sitt. Han bor i en skitten leilighet, og en god dag består av å være i leiligheten, drikke øl, og å se på TV. Han henger også med Eddie (Richard Edson), og de spiller poker og vedder på hesteløp sammen. Kusinen hans Eva (Eszter Balint) skal også flytte til USA, og blir nødt til å bo en liten stund hos han før hun kan reise videre til Cleveland for å bo med tanten Lottie. I løpet av tiden hun er hos Willie så skjer lite, og består for det meste av at han viser henne "the american way of life". Etter et år velger Willie og Eddie å reise for å besøke Eva og tanten i Cleveland. Det er midt på vinteren og lite å gjøre der. De bestemmer seg derfor å reise på en ferie til "paradiset" Florida.
Filmen er fantastisk på å gi et humoristisk blikk på slitne amerikanske byer ("den nye verdenen"). Filmen har et minimalistisk plot, og både verdenen og karakterene er monotone. Samtidig er filmen eksistensiell, og gir et innblikk i isolasjon og løsrivelse. Om du liker deadpan, absurdistisk humor, så er dette filmen for deg!
